Forandringer på gang

Vi har bestemt oss for å omstrukturere Tightloops på nettet. Tidligere har vi operert med en hovedside og en blogg, men nå smelter vi disse sammen til én blogginspirert portal.

Vi håper dette også medfører til en hyppigere oppdateringsfrekvens.

Klikk her for vår nye side: www.tightloops.no


- Posted using BlogPress from my iPad

Snartur til Stabburs

Det ble en ettermiddagstur til Stabburs. Denne gangen ble det ikke fisk. For første gang i år kom minusgraden. Klokken 1/2 10 på kvelden var elvetåken så massiv at det ikke var fornuftig å fiske mer. Da jeg retunerte til hytta leste jeg av temperaturen, den var sunket til minus 1. Sommeren som aldri kom, går mot slutten.

Stabburselva

Stabburselva, blandt alle elver jeg har fisket i, er dette min favorittelv. Her har jeg fisket i en årrekke og så og si alltid fått fisk, tildels stor fisk. Min personlige rekord i den lille elva kom for 2 år siden, da landet jeg en laks på nær 22 kilo. Jeg kjørte over på lørdag for å nå trekningen. Jeg nådde den sammen med 40 andre personer fra inn og utland. De trekker 10 kort i sone 1. Med så mange på trekning og så få kort, skal en virkelig ha flaks for å bli trekt ut, det hadde jeg denne gangen.

Etter at lisensen var sikret kjørte jeg opp til hytta på Snekkernes og rigget ut utstyret. Jeg satt sammen stengene og skulle skifte fortom. Da kom sjokket, jeg hadde glemt sekken med fortom og fluer og alt det viktige fiskeutstyret hjemme i Alta. Sekken hang på sin faste plass på veggen i garasjen. Med kun en time igjen til fisket skulle starte, var atter en gang "gode råd dyre". Etter en forholdsvis kort tenkepause satt jeg i bilen på tur mot Alta. Samtidig kjørte min gode sønn fra Alta i møte med meg. Vi møtte hverandre ved fossen i Repparfjorddalen. Sekken ble overlevert, bilen snudd 180gr. og kursen ble igjen satt mot Snekkernes hvor jeg ankom klokken 19:00. Da, var det på tide med en kald "grønn en". Du verden hvor den smakte. En time senere var jeg ved elven og fisket kunne starte, men ikke før en ny "grønn en" var fortært. Det var mye fisk i elva. Var det verd å kjøre så langt for å hente fiskesekken. Det kan alle lesere selv ta stilling til. I løpet av kvelden landet jeg en luset laks på 11,5 kg, samt en på 3.

Ellila

Siste døgn fisket vi nest nederst i elva, Ellila. Døgnet begynte med et "himmelsk regn", men det ga seg etterhvert. Fisket begynte med at vi mistet en "storing", og godt var det. Farget etter å ha campert en tid i elva, var det like godt at den slapp, slik at vi ikke fikk behov til å kjøre den i senk, for så å slippe den ut igjen. Vi så mye fisk på plassen. Det er alltid spennende når en ser så mye fisk. Da døgnet var over, telte vi 5 grils og 2 ørreter. Vi var fornøyd.

Sorrisniva

Forventningene var selvsagt tilstede da vi parkerte båten nedenfor Gapahuken i Sorrisniva. Vi hadde hørt at strekket hadde fisket godt den siste uken. Mens vi ventet på at døgnet skulle begynne, stusset vi litt over hvor rolig alt var i poolen. Vi så en fisk på en hel time. Her var det absolutt noe som ikke stemte. Vi fisket utover kvelden, fikk en liten grils og mistet en. Det ble hele beholdningen første natt. Hvorfor var fisket så elendig og hvorfor så lite fisk i poolen. Svaret fikk vi i løpet av natten. Da fikk vi besøk av et par personer som var på seljakt. Så, grunnen til det dårlige fisket var rett og slett at vi hadde fått eller hadde hadd besøk av en sel. Selhistorien er også omtalt i lokalavisen. Det hører med til historien at vi fikk en fin grils dagen etter på formiddagen. Alt i alt var vi fornøyd med døgnene. I kveld pakker vi for Ellilaholmen.

En natts fiske i Jorra

Vi hadde ventet lenge på å komme i gang. Endelig satt vi der, på gressletta, på østsiden av Jorra. Været var nydelig, for en gangs skyld, ikke regnet det og heller ingen vind. Vi så mye fisk, noe som en alltid gjør i Jorra. Utover kvelden fikk vi flere store ørreter med et snitt på 2,5 kg og en laks på 9 kg. For oss var det et godt døgn. Forhåpningene var store til neste døgn, vi pakket ned telt og utstyr og satte kursen for Sorrisniva.

Loop og LTS skiller lag

Allerede ved nyttår ble klart at Loop og Syrstadbrødrene skiller lag. LTS (Loop tackle Syrstad) som brødrene kaller sitt produkt, skal fortsette også inn i fremtiden. De lover den samme kvaliteten på sitt nye varemerke, også etter at de er blitt selvstendige. En forandring blir det, den vil også vi merke, prisene på utstyret vil falle.